september 20, 2017     |
Fiberoptikk

Fiberotik brukes for å se inn i naturlige åpninger som nese, ører, mage-tarm, lunger, og for å kunne se inn i ledd og vurdere leddbrusker, for lettere å fjerne løse biter mm via feks kikkhulsopperasjoner.

Endoskopi betyr på gresk å “se inn”, og det er nettopp det vi gjør ved endoskopisk undersøkelse.

Et endoskop er en slange med et kamera i tuppen som føres inn i naturlige kroppsåpninger. Vi får fantastisk fine ”live” bilder i farger av områdene som undersøkes, og prøver kan tas gjennom endoskopet. Dette gjør det lettere å diagnostisere eventuell lidelse.

Fordelene ved endoskopi, er at det er skånsomt for pasienten med få bivirkninger, og pasienten kan slippe en stor operasjon.

Vi bruker endoskop fra Karl Storz her på klinikken og vi har både videogastroskop, fiberbronkoskop, videootoskop, videoarthroskop mm.

 

 
Patella - Patellar Luxation

(Patellaluksasjon = Løse kneskåler)
Hva er patella…
Patella, dvs. kneskålen, skal normalt ligge i patellafuren på fremsiden av  lårbeinetbeinet, på høyde med kneleddet.
Der blir den holdt på plass av furens kanter, leddbånd og muskler. Kneskålen skal ikke kunne skyves ut av patellafuren.
…og hva er en luksasjon.
Med patellaluksasjon menes den tilstand da patella ikke lenger ligger stabilt på plass.
Den glipper mer eller mindre lett ut av stilling (den lukserer). Dette kan skje på innsiden av kneleddet (medialt), eller på utsiden (lateralt).
Patellaluksasjon brukes også om den tilstanden der patella ligger på normal plass,  men lett kan forskyves til siden.
Patellaluksasjon er et resultat av feil utvikling av hele bakbeinet, og en vil derfor vanligvis kunne oppdage lidelsen i ung alder.
Patellaluksasjon deles inn i 4 grader, alt etter hvor store anatomiske avvik som foreligger.
 
Medial patella luksasjon
Denne formen for patella luksasjon er den vanligste hos miniatyrhunder.
En kan klassifisere medial luksasjon i fire grader:
  • Grad 1
    Patella ligger på plass, men lar seg luksere på utstrekt ben, og glipper tilbake på plass med en gang. Mange av hundene som har grad 1, forblir symptomfrie. Det er her små avvik fra normal utvikling av bakbeinet. Grad 1 er det vanligvis ikke nødvendig å gjøre noe med mindre hunden er mye plaget av halthet.
  • Grad 2
    Patella ligger vanligvis normalt, men lukseres lett og glipper ikke tilbake på plass. Den forblir luksert til den legges tilbake på plass manuelt eller at leddet strekkes.Grad 2 kan opereres.
  • Grad 3
    Patella er permanent luksert. Den kan legges tilbake på plass på strukket ben, men lukserer igjen ved bøyning.Grad 3 kan opereres.
  • Grad 4
    Patella er permanent luksert og lar seg ikke legge på plass. Hunden vil være sterkt invalidisert og ha unormale bakbeinsbevegelser, eller ikke klare å stå på beinet. 
    Ved Grad 4 ser man ofte unormal bæring og funksjon av bakben fra det stadiet da valpen begynner å gå. Ved grad 4 anbefales vanligvis avliving.
  •  
 
Lateral luksasjon:
Lateral luksasjon rammer først og fremst større hunderaser. Lateral luksasjon graderes på samme vis som medial luksasjon.
Når det gjelder små hunder som får lateral luksasjon, så oppstår denne luksasjonen på et senere tidspunkt i hundens liv, gjerne i alderen 5 - 8  år.
Vanligvis er ikke dette som følge av anatomiske avvik, men som følge av en svekkelse av bløtvev, muskulatur og muskelhinner. Dette vil da kunne føre til luksasjon av patella.
Patellaluksasjon finnes hos de fleste hunderaser.
En regner patellaluksasjon som en arvelig lidelse.

 
 

SYMPTOMER:

Symptomer på Patella Luksasjon kan vise seg svært tidlig, eller forbli uoppdaget til senere i livet.
Ett eller begge bakbena kan være rammet. Symptomene er gjerne følgende: Halting, stadige bakbens-lammelser og problemer med å strekke ut kneleddet.
Trass i dette, ser man gjerne også at hunden vil stoppe opp for å strekke bakfoten ut bak seg. Dette gjør den for å få patella tilbake til dens naturlige fure.
Hunder med mild grad av Patella Luksasjon kan ha bevegelser som små hopp, eller man kan se at de ”hopper over” enkelte steg.
Ved å gjøre dette, klarer de å få patella på plass, frem til neste luksering inntreffer.
En hund med Patella Luksasjon ser litt ”stiv” ut i benet/bena, og gjør gjerne forsøk på å ”låse” knærne, for å hindre patellaen i å bevege seg så mye.
Har hunden Patellaluksasjon kan den stadige ”glippingen” lett utvikle betennelser, korsbåndsskader og forkalkninger i kneleddet.
Man kan også risikere at hunden får en leddbånds-ruptur, dvs. at leddbåndet ryker. Dette er meget smertefult for hunden.

DIAGNOSTISERING:
Din veterinær kan lett finne ut om din hund har Patellaluksasjon ved palpering av kneskålene.
Det kan også taes røntgenbilder for å se etter forkalkninger, samt se graden av eventuelle forandringer i benstillingen.
Det er meget viktig at en undersøker hunden med henblikk på patellaluksasjon, tidligst ved 1-års alder.
Det kan være en ide å undersøke hunden igjen ved godt voksen alder.
 
 

 

 

Mange store  og / eller overvektige hunder får skade på korsbåndenet, og hvilke alternative behandlinger man kan benytte.

Anatomi:

Kneet er satt sammen av kneskålen, lårben, leggben og skinnbenet. Disse holdes sammen av et seneapparat og av leddbånd.
Mellom lårben og legg ben er det to menisker. Disse fungerer som støtputer. Inni kneet finner man det fremre- og det bakre korsbåndet.
Det er som oftest det fremre korsbåndet som ryker ved belastning, enten helt eller delvis.
Det fremre korsbåndet er sammensatt av to deler. Vi ser ofte eksempler på at dette rupturerer delvis uten at hunden blir veldig halt.

Klinikk:

Hunden blir akutt halt på bakbenet dersom det fremre korsbåndet ryker helt. Dette skjer som oftest i forbindelse med en plutselig vridning av kneet.
Typiske eksempler er hunder som plutselig setter av og løper etter en katt. Enkelte hunder klarer fint å gå på benet, selv om korsbåndet er røket.
Dersom korsbåndet ikke er helt røket står vi overfor en mer komplisert form for diagnostisering, nemlig delvis ruptur (avrivning).
Her har vi forskjelleige grader, der noen fibere kan ryke eller at hele den fremre delen av fremre korsbånd er røket. Hundene kan da halte noen dager, så blir de bedre.
Dersom hunden fremdeles er halt etter et par uker bør kneet åpnes for inspeksjon av tilstanden eller inspeksjon via et videoarthroskop.
Dersom korsbåndet er delvis avrevet bør kneet stabiliseres ved en operasjon, slik at leddflatene ikke får unormal belastning. 
Ustabil belastning fører over tid til artrose (forkalkninger) i kneet.
Hunder som går med skader på korsbåndene vil sannsynligvis ryke dette ved en senere anledning.
Hos slike hunder er ikke korsbåndet særlig sterkt lenger og kun små unormale forandringer kan føre til ruptur.
Enkelte raser er mer utsatt for ruptur av korsbånd enn andre. Dette har i første rekke sammenheng med vinkelen i kneleddet.
Hos de hunderaser som er for steile i bakbeina ryker korsbåndene lettere enn hos raser som er mye mer vinklet i beina.
Typiske disponerte raser er Berner Sennen, Rottweiler, Boxer og Vorsteherhund. Man vet at ”steile” ben disponerer for ruptur, men det er også andre faktorer som selve styrken i båndene som influerer.
Diagnose:
Hunden bør sederes for å få undersøkt benet godt nok. En typisk skuff bevegelse i kneet opptrer dersom korsbåndet er helt avrevet.
Er kun deler av korsbåndet avrevet er det vanskeligere å stille diagnosen. Vi får våre første indikasjoner ved at det aktuelle kneet i bøyd posisjon er noe mer ustabilt enn det andre benet.
Videre undersøkelse omfatter røntgen, men det er vanskelig å stille diagnosen for delvis avrevet korsbånd ut fra vanlige røntgenbilder.
Ofte vil vi imidlertid kunne se om det allerede er oppstått forkalkninger.
Er korsbåndet helt avrevet ligger leggbenet unormalt langt frem i forhold til lårbenet. Man kan også måle vinkelen i kneet på røntgenbildene.
Er vinkelen altfor steil anbefales operasjon utført ved TPLO eller TWO metoden.
Operasjon: 
Vanligste krurgiske metoder er en ekstracapsulær metode og en TPLO/TWO metode. Klinikken utfører  TPLO og ekstracapsulære metode som er basert på et kunstig leddbånd som fremskynder kroppens eget dannelse av bindevev som stabilitet. En komplikasjon er at hunden danner for lite bindevev, slik at kneet ikke blir stabilt nok. 
TPLO:
Baserer seg på et prinsipp der man flytter belastningen inni kneet ved å flate ut vinkelen.
Dette gjøres ved å dele leggbenet og skyve det bakover eller ved å fjerne en kile av leggbenet slik at vinkelen i kneet  blir rundt 5-6 grader.
Deretter legger på man på en eller to spesial plater som skrur leggbenet sammen igjen.
Selve korsbåndet blir ikke erstattet og kneet vil alltid ha en skuffbevegelse når man kjenner på det.
Ingen av metodene stopper opp osteoartrittdannelsen (forkalkninger) eller hindrer fremtidige menisk skader.
Rehabilitering:
Det er meget viktig å redusere hundens vekt. Leddietter som j/d fra Hills og Mobilitisupport fra Royal Canin vil kunne hjelpe, samt  leddnærende stoffer som Cosequin, Atridog etc anbefales.
Etter en operasjon må man totalt beregne ca 6 mnd med rehabilitering. Opptreningsplan med små turer i bånd, svømming, tredemølle el lign.
 
Opphavsrett (c) 2017 Hanne Kure Veterinærklinikk   |  Uttalelse om privatliv  |  Betingelser for bruk